Studiespesialisering Vg1 [Hopp til innhold]

Studiespesialisering Vg1

Grunnlaget legges

På mange måter ligner VG1 mye på fagene du hadde i ungdomskolen: norsk, engelsk, matte, naturfag, kroppsøving, samfunnsfag, geografi og fremmedspråk. På VG1 undervises det bare i fellesfag med til sammen 30 timer i uken. 

Du velger mellom praktisk matematikk - 1P eller teoretisk matematikk - 1T. Valget av matematikk avhenger av dine interesser, evner og planer for fremtiden, og kan påvirke hvilke programfag du bør velge på VG2 og VG3. 

Du skal også velge fremmedspråk i VG1, og på vår skole tilbys fransk II, spansk II, tysk I eller tysk II. Det vanlig er å fortsette med det fremmedspråket du hadde på ungdomskolen, men man kan også begynne med et nytt språk. Dersom du ikke har hatt fremmedspråk på ungdomskolen, må du begynne med Tysk I på vår skole og ha faget i 3 år her. Du får da plass til 1 valgfritt programfag mindre på VG3. 

For dem som ønsker, er det mulig å velge valgfag Toppidrett, Breddeidrett, Friluftsliv eller Teknologi og forskningslære allerede i vg1. Vi tilbyr også faget samfunnsfag undervist på engelsk.

Programfag Toppidrett passer perfekt for deg som ønsker å satse på målrettet og systematisk trening innen idretten din. Ved å velge programfag toppidrett får du mulighet til å kombinere videregående opplæring med idrett på høyt prestasjonsnivå, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Faget er åpent for alle på idrettsfag og studiespesialiserende. Vg1-elevene på studiespesialiserende har egentlig ikke valgfag, men Frogn har tilrettelagt timeplanen slik at det er mulig å velge toppidrett allerede fra Vg1.

Faget er fordelt på to økter: 2 timer tirsdag morgen og 3 timer fredag morgen. For å velge programfaget toppidrett, forutsettes det at du er aktiv utøver i idretten din og har et høyt ferdighetsnivå. Du bør ha høy motivasjon og like å jobbe strukturert.

Eksempler på sporter vi har toppidrett på for øyeblikket:

  • Dans
    Fra august 2018 tilbyr vi toppidrett dans i samarbeid med Creative Studio. Hovedinstruktør/koreograf blir Anna Manuela Giacopinelli. For mer informasjon, kontakt Glenn Thore Helgø eller Kristoffer Woxvold.
  • Håndball
  • Fotball
  • Kampsport
  • Langrenn
  • Løping
  • Motorsport
  • RidingRoing
  • Seiling
  • Svømming
  • Sykkel
  • Triathlon

Toppidrett har følgende hovedområder:

  • Treningsplnalegging:

    Du tilegner deg kunnskap slik at du kan planlegge og gjennomføre egne treningsplaner i idretten din. Omfatter også en bevisstgjøring om hvilke holdninger og krav til atferd og livsstil som forventes av en toppidrettsutøver.
  • Basistrening:

    Du skal utvikle basisegenskaper som er sentrale for prestasjonsutvikling i spesialidretten din. Basistrening kan være utholdenhetstrening, styrketrening, spensttrening, bevegelighetstrening, balanse- og koordinasjonstrening m.m.
  • Ferdighetsutvikling:

    Du skal gjennomføre systematisk og målrettet trening av ferdigheter som er sentrale for prestasjonsutvikling i spesialidretten. Skolen har topp trenerkompetanse innenfor spesialidrettene og vil samarbeide tett med klubben din.

Læreplan for Breddeidrett - Idrettsfag | vilbli.no

Ungdommens valg av idretts- og friluftsaktiviteter er i stadig endring. I dagens ungdomskultur finner vi tradisjonelle idretter sammen med nyere og mer moderne idretter og aktiviteter. Gode vaner for fysisk aktivitet i ungdomsårene har positiv effekt på den enkeltes levevaner og helse. Programfaget breddeidrett er et tilbud til ungdom som ønsker allsidig aktivitet der de kan tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i flere forskjellige idretter og aktiviteter.

Opplæringen i programfaget breddeidrett skal gi ungdom muligheter til egenutvikling gjennom bred og allsidig aktivitets- og idrettserfaring. Opplæringen skal skape opplevelser som styrker den enkeltes selvtillit og selvfølelse, og gi innsikt i og forståelse for betydningen av å være i god fysisk form. I tillegg er basistrening og fysisk aktivitet og helse sentrale tema. Opplæringen skal videre bidra til kunnskap om hvordan en gjennom allsidig og variert kroppsbruk kan utvikle og holde kroppen ved like. Dette kan være viktige bidrag til å forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Opplæringen skal utvikle evnen til å verdsette andres innsats.

Opplæringen i programfaget skal bidra til å utdanne aktive og bevisste ungdommer til ressurspersoner i lokale idrettsmiljøer. Aktivitetene skal gi utfordring, spenning, glede og mestring, og bidra til opplevelser og samhold i fellesskap med andre.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/breddeidrett/ul/v.st/v.idr6-01?program=v.st 

Friluftsliv har tradisjonelt vært en del av måten å leve på i Norge, og er en sentral del av den nasjonale kulturen. Friluftsliv er viktig for nordmenns aktivitetsvaner og er for mange en vei til bedre helse og høyere livskvalitet.

Det å være ute i ulike naturmiljøer til forskjellige årstider kan bidra til kjennskap til naturen, og forståelse av hvor viktig det er å ta vare på den. Opplæringen i programfaget friluftsliv skal bidra til kunnskap om bærekraftig utvikling og om hvordan en kan videreutvikle friluftslivet på en naturvennlig måte. Samtidig gir det et godt grunnlag for å vurdere friluftsaktiviteter som utvikles i grenselandet mellom friluftsliv, reiseliv, idrett og motorisert ferdsel. Opplæringen skal også utvikle evnen til omsorg og forpliktende samarbeid, som er forutsetninger for positive opplevelser sammen med andre. Opplæringen skal stimulere personlig utvikling ved å styrke evnen til å mestre utfordringer og gi muligheter til å flytte grenser.

Naturopplevelse er selve kjernen i friluftsliv, og opplevelsesbasert læring er derfor sentralt. Praksis, refleksjonsnotater og vurdering av egen utvikling skal bidra til å oppfylle formålet med programfaget.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/sosiologi-og-sosialantropologi/ul/v.st/v.pos1z03?program=v.st 

Teknologi og forskningslære (Tekforsk) er et fag som gir grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. Faget bidrar til å vise at samspillet mellom disse områdene skaper en arena for kreativitet og innovasjon. Tekforsk tilbys alle VG1- og VG2-elever, men elever fra forskerklassen har førsterett på plass i faget.

Faget gir erfaringer med realfag i praksis og elevene vil jobbe prosjektbasert. Undervisningen vil foregå både på skolen og i samarbeid med forskningsmiljøer og næringsliv. Det spesielle med Tekforsk på Frogn er at faget knytter teknologi og biologi tett sammen.

På Frogn har vi en egen forskerklasse på Vg1 studiespesialisering. Klassen er for deg som ønsker å gå en realfaglig retning på videregående, og som ønsker å jobbe praktisk og kreativt med fagene. Hovedforskjellen på Forskerklassen og vanlig studiespesialisering er at vi jobber mye tverrfaglig, og at du får tett kontakt med ulike forskningsmiljøer og eksterne partnere, noe som betyr at du får oppleve realfagene i praksis.

Hva innebærer det å gå i forskerklassen?

  • Du går i en egen "forskerklasse" med andre elever som også er interessert i realfag.
  • Du får et engasjert lærerteam rundt deg.
  • I Vg1 har du førsterett på plass i faget Teknologi og forskningslære i tillegg til de vanlige fagene.
  • Klassen får jobbe tett med forskningsmiljø og eksterne partnere, og deler av undervisningen vil foregå gjennom praktisk arbeid utenfor klasserommet.
  • Du får mulighet til å forsere løp, for eksempel ved å ta fag på universitetsnivå.

Hvis du skal begynne i VG1, kan du ta samfunnsfagkurset på engelsk i stedet for på norsk. Interessert?

Frogn videregående skole kommer også fra skolestart 2018/19 til å tilby 30 av 150 elever på Vg1 undervisning i faget Samfunnsfag på engelsk.

Hvorfor ta samfunnsfag på engelsk? 

  • Du lærer mer engelsk
  • Du forbereder deg til studier etter videregående, der mye av undervisning og pensum vil være på engelsk
  • Du får inn perspektiver fra noen andre land i drøftingen av norske samfunnsforhold
  • Du leser fagstoff på engelsk, noe som fremtvinger nye lesestrategier som er verdifulle i annet læringsarbeid

Organisering

De som velger å delta i tilbudet Samfunnsfag på engelsk, maksimalt 30 elever, vil bli samlet i én klasse i dette faget. Læreplanen vil være den samme som for andre Vg1-klasser som tar samfunnsfag på norsk.  Timetallet er 3 timer pr uke. Undervisningen vil foregå på engelsk, men sentrale fagbegreper vil bli oversatt og satt inn i særnorske sammenhenger der dette er nødvendig.  Det vil bli brukt lærebok på engelsk, med supplerende materiale på norsk eller engelsk fra media og andre kilder.

Engelsk vil selvfølgelig bli brukt i ulike vurderingssituasjoner (prøver, presentasjoner, osv.), og en eventuell muntlig eksamen på slutten av Vg1 vil også foregå på engelsk. For øvrig vil naturligvis poenget med opplegget være at engelsk brukes som kommunikasjonsspråk i størst mulig grad.

Elever som tar samfunnsfag på engelsk får dette dokumentert på vitnemålet.

Bakgrunn

Content and Language Integrated Learning – CLIL – dvs. at man bruker et fremmedspråk som redskap for å lære seg et annet fag, er en godt etablert praksis både I Norge og andre land. Siden begynnelsen av 1990-tallet har mange videregående skoler tilbudt slik undervisning. Du kan lese mer om CLIL på Fremmedspråksenterets nettsider.  

Er du interessert?

Dersom dette høres interessant ut, kontakt avdelingsleder for språk Anne Norheim anne.ingeborg.norheim@frogn.vgs.no for mer informasjon.

På VG2 og VG3 fortsetter du med 15 timer fellesfag hvert år, og bruker så de øvrige 15 timene til å velge retning og spesialisere deg med dine programfag. Alle programfag utgjør 5 timer pr. uke. Du kan velge mellom en rekke spennende programfag på vår skole og de er fordelt på 2 programområder(linjer):

Våre programfag

Regler for å få gyldig vitnemål
For å få gyldig vitnemål, er reglene at du må videreføre minst 2 felles programfag fra ditt valgte programområde fra VG2 til VG3.

  • Du som følger enkleste matte, 2P, som fellesfag (3 timer) i vg2, skal velge 3 programfag i vg2 (15 timer) og 3 programfag i vg3 (15 timer). Du får totalt 90 timer på vitnemålet ditt etter 3 år.
  • Du som velger vanskeligere matte,  skal velge mellom programfagene matte R1 eller matte S1. Da velger du til sammen 4 programfag på vg2 (20 timer) og 3 programfag i vg3 (15 timer). Du får totalt 92 timer på vitnemålet ditt etter 3 år.

Fordi vi har utdanningsprogrammet Idrettsfag på vår skole, er det også mulig for elever på Studiespesialisering å velge 1 programfag fra denne retningen; enten Toppidrett, Breddeidrett eller Friluftsliv.

Hvilket programområde og hvilke programfag du velger, avhenger av dine interesser og hva du har tenkt å studere senere. Noen studier krever at du har valgt realfag på videregående, og at du har fått såkalt spesiell studiekompetanse.

Nærmere informasjon om skolens programfag får du i perioden desember-februar i vg1. Lærere, eldre elever, karriereveileder og studieleder informerer vg1-elever og foresatte på infotorget som arrangeres i slutten av januar hvert år. Vi gjør oppmerksom på at skolen legger ut en fast meny som elevene velger fra, og at ikke alle kombinasjoner av fag er mulig. Fag med færre enn 20 søkere vil ikke bli igangsatt på vg2-nivå.