Våre programfag

Her er en oversikt over våre programfag

Teknologi og forskningslære er et fag som gir grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. Programfaget bidrar til å vise at samspillet mellom disse områdene skaper en arena for kreativitet og innovasjon.

Programfaget gir erfaringer med realfag i praksis og elevene vil jobbe prosjektbasert. Undervisningen vil foregå både på skolen og i samarbeid med forskningsmiljøer og næringsliv.

Frogn videregående skole er en av få skoler i landet som har følgende hovedprosjekter i faget:

Stillehavsøsters og undervannsrobot

Oslofjorden invaderes av Stillehavsøsters. Dessverre fører dette til tap av biologisk mangfold, som på lang sikt kan reduserer fiskebestanden i fjorden vår. Elevene skal utvikle undervannsrobot med kamera som skal kartlegge østersproblemet i Oslofjorden, samt fange østers for å redusere bestanden i områder utenfor Drøbak. Østers er delikatesse og elevene vil få smake på østersfangsten.

3-D printing

I tett samarbeid med forskningsmiljøet på NMBU, Eik Ideverksted får elevene oppleve en forskers hverdag. Gjennom 3-D design får elevene lære en ny måte å drive produktutvikling på. Elevene skal 3-D printe sine egne produkter.

Droneteknologi

Ved bruk av iPad får elevene lære å programmere og navigere sin egen drone.

Programfag Toppidrett passer perfekt for deg som ønsker å satse på målrettet og systematisk trening innen idretten din. Ved å velge programfag toppidrett får du mulighet til å kombinere videregående opplæring med idrett på høyt prestasjonsnivå, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Faget er åpent for alle på idrettsfag og studiespesialiserende. Vg1-elevene på studiespesialiserende har egentlig ikke valgfag, men Frogn har tilrettelagt timeplanen slik at det er mulig å velge toppidrett allerede fra Vg1.

Faget er fordelt på to økter: 2 timer tirsdag morgen og 3 timer fredag morgen. For å velge programfaget toppidrett, forutsettes det at du er aktiv utøver i idretten din og har et høyt ferdighetsnivå. Du bør ha høy motivasjon og like å jobbe strukturert.

Eksempler på sporter vi har toppidrett på for øyeblikket:

  • Dans
    Fra august 2018 tilbyr vi toppidrett dans i samarbeid med Creative Studio. Hovedinstruktør/koreograf blir Anna Manuela Giacopinelli. For mer informasjon, kontakt Glenn Thore Helgø eller Kristoffer Woxvold.
  • Håndball
  • Fotball
  • Kampsport
  • Langrenn
  • Løping
  • Motorsport
  • RidingRoing
  • Seiling
  • Svømming
  • Sykkel
  • Triathlon

Toppidrett har følgende hovedområder:

  • Treningsplnalegging:

    Du tilegner deg kunnskap slik at du kan planlegge og gjennomføre egne treningsplaner i idretten din. Omfatter også en bevisstgjøring om hvilke holdninger og krav til atferd og livsstil som forventes av en toppidrettsutøver.
  • Basistrening:

    Du skal utvikle basisegenskaper som er sentrale for prestasjonsutvikling i spesialidretten din. Basistrening kan være utholdenhetstrening, styrketrening, spensttrening, bevegelighetstrening, balanse- og koordinasjonstrening m.m.
  • Ferdighetsutvikling:

    Du skal gjennomføre systematisk og målrettet trening av ferdigheter som er sentrale for prestasjonsutvikling i spesialidretten. Skolen har topp trenerkompetanse innenfor spesialidrettene og vil samarbeide tett med klubben din.

Læreplan for Breddeidrett - Idrettsfag | vilbli.no

Ungdommens valg av idretts- og friluftsaktiviteter er i stadig endring. I dagens ungdomskultur finner vi tradisjonelle idretter sammen med nyere og mer moderne idretter og aktiviteter. Gode vaner for fysisk aktivitet i ungdomsårene har positiv effekt på den enkeltes levevaner og helse. Programfaget breddeidrett er et tilbud til ungdom som ønsker allsidig aktivitet der de kan tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i flere forskjellige idretter og aktiviteter.

Opplæringen i programfaget breddeidrett skal gi ungdom muligheter til egenutvikling gjennom bred og allsidig aktivitets- og idrettserfaring. Opplæringen skal skape opplevelser som styrker den enkeltes selvtillit og selvfølelse, og gi innsikt i og forståelse for betydningen av å være i god fysisk form. I tillegg er basistrening og fysisk aktivitet og helse sentrale tema. Opplæringen skal videre bidra til kunnskap om hvordan en gjennom allsidig og variert kroppsbruk kan utvikle og holde kroppen ved like. Dette kan være viktige bidrag til å forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Opplæringen skal utvikle evnen til å verdsette andres innsats.

Opplæringen i programfaget skal bidra til å utdanne aktive og bevisste ungdommer til ressurspersoner i lokale idrettsmiljøer. Aktivitetene skal gi utfordring, spenning, glede og mestring, og bidra til opplevelser og samhold i fellesskap med andre.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/breddeidrett/ul/v.st/v.idr6-01?program=v.st 

Friluftsliv har tradisjonelt vært en del av måten å leve på i Norge, og er en sentral del av den nasjonale kulturen. Friluftsliv er viktig for nordmenns aktivitetsvaner og er for mange en vei til bedre helse og høyere livskvalitet.

Det å være ute i ulike naturmiljøer til forskjellige årstider kan bidra til kjennskap til naturen, og forståelse av hvor viktig det er å ta vare på den. Opplæringen i programfaget friluftsliv skal bidra til kunnskap om bærekraftig utvikling og om hvordan en kan videreutvikle friluftslivet på en naturvennlig måte. Samtidig gir det et godt grunnlag for å vurdere friluftsaktiviteter som utvikles i grenselandet mellom friluftsliv, reiseliv, idrett og motorisert ferdsel. Opplæringen skal også utvikle evnen til omsorg og forpliktende samarbeid, som er forutsetninger for positive opplevelser sammen med andre. Opplæringen skal stimulere personlig utvikling ved å styrke evnen til å mestre utfordringer og gi muligheter til å flytte grenser.

Naturopplevelse er selve kjernen i friluftsliv, og opplevelsesbasert læring er derfor sentralt. Praksis, refleksjonsnotater og vurdering av egen utvikling skal bidra til å oppfylle formålet med programfaget.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/sosiologi-og-sosialantropologi/ul/v.st/v.pos1z03?program=v.st 

 

Er du interessert i reiseliv og turisme? Har du lyst til å være med på å utvikle din kompetanse innen reiseliv og språk? Nordmenn reiser mye og i møte med andre kulturer opplever man at verden består av ulike mennesker, språk og kulturer. Det beriker oss som mennesker og gir innsikt i at ulikheter skaper spennende erfaringer. I faget Reiseliv og språk 1 vil du lære mer om andre kulturer og være med på å skape et reiseliv i utvikling. Trender i reiselivsnæringen i dag er knyttet til opplevelser og utfordrende turer. Kanskje er du interessert i å se på mulige innovative reiselivsprodukter som bidrar til en bærekraftig jordklode? I dette faget vil du også bruke dine kunnskaper i engelsk og andre språk i dialog mellom mennesker. Frogn videregående skole ligger i et område med mye turisme, og vi vil knytte faget mot spennende aktiviteter i nærmiljøet. Det blir et programfag med store variasjoner og faget kan videreføres med Reisliv og språk 2 i vg3. Eventuell eksamen er muntlig i vg2 og muntlig/skriftlig i vg3.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/reiseliv-og-sprak/ul/v.st/v.rsp1-01?program=v.st 

I Vg1 er engelsk et obligatorisk 5-timersfag. For å fordype seg i engelsk er det mulig å velge Internasjonal engelsk i Vg2. I Vg3 tilbys to engelskkurs: Samfunnsfaglig engelsk og Engelsk litteratur og kultur (sistnevnte hvis nok søkere til å starte to kurs). I disse kursene vil du møte ulike problemstillinger knyttet til blant annet samfunnsforhold, politikk og litteratur.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/internasjonal-engelsk/ul/v.st/v.eng4z01?program=v.st 

Hvis du skal begynne i VG1, kan du ta samfunnsfagkurset på engelsk i stedet for på norsk. Interessert?

Frogn videregående skole kommer også fra skolestart 2018/19 til å tilby 30 av 150 elever på Vg1 undervisning i faget Samfunnsfag på engelsk.

Hvorfor ta samfunnsfag på engelsk? 

  • Du lærer mer engelsk
  • Du forbereder deg til studier etter videregående, der mye av undervisning og pensum vil være på engelsk
  • Du får inn perspektiver fra noen andre land i drøftingen av norske samfunnsforhold
  • Du leser fagstoff på engelsk, noe som fremtvinger nye lesestrategier som er verdifulle i annet læringsarbeid

Organisering

De som velger å delta i tilbudet Samfunnsfag på engelsk, maksimalt 30 elever, vil bli samlet i én klasse i dette faget. Læreplanen vil være den samme som for andre Vg1-klasser som tar samfunnsfag på norsk.  Timetallet er 3 timer pr uke. Undervisningen vil foregå på engelsk, men sentrale fagbegreper vil bli oversatt og satt inn i særnorske sammenhenger der dette er nødvendig.  Det vil bli brukt lærebok på engelsk, med supplerende materiale på norsk eller engelsk fra media og andre kilder.

Engelsk vil selvfølgelig bli brukt i ulike vurderingssituasjoner (prøver, presentasjoner, osv.), og en eventuell muntlig eksamen på slutten av Vg1 vil også foregå på engelsk. For øvrig vil naturligvis poenget med opplegget være at engelsk brukes som kommunikasjonsspråk i størst mulig grad.

Elever som tar samfunnsfag på engelsk får dette dokumentert på vitnemålet.

Bakgrunn

Content and Language Integrated Learning – CLIL – dvs. at man bruker et fremmedspråk som redskap for å lære seg et annet fag, er en godt etablert praksis både I Norge og andre land. Siden begynnelsen av 1990-tallet har mange videregående skoler tilbudt slik undervisning. Du kan lese mer om CLIL på Fremmedspråksenterets nettsider.  

Er du interessert?

Dersom dette høres interessant ut, kontakt avdelingsleder for språk Anne Norheim anne.ingeborg.norheim@frogn.vgs.no for mer informasjon.

Du ser kanskje på deg selv som et selvstendig individ med selvstendige tanker? Men hvordan er du blitt den du er? Hvem og hva er det som former deg? Hovedområdet sosialisering kan lære deg mer om samspillet mellom individ og grupper.

Har du vokst opp i Norge? Tror du det er veldig forskjellig å vokse opp i en annen kultur eller er det også likheter? Hovedområdet kulturforståelse kan lære deg mer om dette.

Hvordan har det seg at noen land i verden er fattige, mens noen er rike? Hvem er det som har makt til å bestemme. Hva betyr arbeid for oss? Og hvem gjør hva slags arbeid rundt i verden? Hvordan får vi kunnskap om samfunnet rundt oss? Hvordan går vi fram?

Disse og flere spørsmål kan du få svar på dersom du velger faget Sosiologi og sosialantropologi.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/sosiologi-og-sosialantropologi/ul/v.st/v.pos1z03?program=v.st 

Politikk og menneskerettigheter

Verden er tidvis kaotisk. Virkeligheten forandres kontinuerlig, og det kan være vanskelig å få med seg alt som skjer. Politiske avgjørelser, både i Norge og ute i verden, påvirker hverdagen vår, uten at vi nødvendigvis tenker over det. Er du interessert i å forstå mer av hvorfor ting er som de er, og diskutere både små og store samfunnsspørsmål med dine medelever? Da er politikk og menneskerettigheter faget for deg.

I POME kobler vi ren teori med det som faktisk foregår ute i verden. I løpet av skoleåret ser vi nærmere på ting som det norske politiske systemet, ulike styresett, internasjonal politikk, menneskerettigheter, samt konflikter og andre globale utfordringer.

Politikk og menneskerettigheter er et fag hvor det ofte ikke finne noen klare fasitsvar. Gjennom forelesninger, nyhetsanalyser, diskusjonsøvelser og fordypning er målsetningen å gi deg analytiske verktøy, slik at du kan forstå mer av hva som foregår i inn – og utland. Dette er kunnskap som er verdifull uavhengig av hva du ønsker å studere eller jobbe med senere i livet.

Politikk angår deg!

https://www.vilbli.no/?Program=V.ST&Kurs=V.STUSP1----_V.STSSA2----_V.STSSA3----&Side=1.2.1&Fag=V.POS1-02 

Er du interessert i hvordan vi løser ulike rettsspørsmål i dagliglivet?

Rettslære (juss) handler i korthet om hvordan lover og regler virker i et demokratisk samfunn. Du lærer å finne frem til rettsspørsmål i en sak, tolke lovene, argumentere for og mot ulike løsninger og til slutt komme til en konklusjon i saken. Denne metoden er ikke bare nyttig i faget rettslære, men har også nytteverdi i dagliglivet ellers som elev, student, ansatt i en butikk eller på andre områder i privatlivet. Kanskje du til og med har lyst å studere rettsvitenskap eller utdanne deg til politi på politihøyskolen? Da kan rettslære fra videregående skole ha stor nytteverdi for deg!

På mange måter er rettslære et praktisk fag siden de fleste oppgavene handler om å løse ulike rettsspørsmål fra hverdagen. Men faget er også et teoretisk fag siden du må lære deg teorien med fagbegreper først for å løse rettsspørsmål. Rettslære består av to programfag: Rettslære 1 og rettslære 2. Fagene kan velges uavhengig av hverandre. Begge fagene er 5-timers fag.

Rettslære 1 har mest fokus på det muntlige. Du kan komme opp i muntlig eksamen. Hovedområdene er strafferett, familie- og arverett og arbeids- og likestillingsrett. Her får du svar på mange interessante og hverdagslige spørsmål. Er det ulovlig for en 17-åring å gå langs veien med en pose øl? Hvordan skal verdiene (bil og leilighet) fordeles i forbindelse med et skillsmisseoppgjør? Hvilke arbeidsavtaler kan en 15-åring inngå? Kan du som sjåfør kjøre for fort, hvis en person i passasjersetet er hardt skadet og det haster å komme seg til sykehuset?

Rettslære 2 har mest fokus på det skriftlige. Du kan komme opp i skriftlig eller muntlig eksamen. Hovedområdene er erstatningsrett, avtalerett og kjøpsrett. Hvor lang reklamasjonsfrist har du hvis din nye I-phone 8 ikke virker? Har du krav på et par nye støvletter, hvis den ene hælen faller av etter to uker? Kan en gutt på 14 år bli erstatningsansvarlig for å ha sparket fotballen inn i stuevinduet til naboen så det knuser? Hvor lang angrerett har du ved kjøp av klær på nettet?

Undervisningen foregår stort sett ved presentasjon av fagstoff, oppgaver, rollespill, gruppearbeid, film med etterarbeid og muntlige presentasjoner av case. Vi har også en ukentlig elevpresentasjon av en nyhetssak som handler om juss. I rettslære 1 drar vi blant annet på ekskursjon til Follo tingrett for å overvære en rettssak, vi får besøk av en student fra politihøyskolen i undervisningen og vi gjennomfører et større rollespill, hvor vi simulerer en straffesak. Vi tester også ut en promillebrille for å se hvordan reaksjonsevnen gradvis svekkes ved økende promille. I rettslære 2 drar vi på ekskursjon til Oslo med omvisning i Høyesterett og besøker normalt et advokatkontor. Vi gjennomfører et større rollespill i kjøpsretten, hvor vi simulerer en konflikt mellom kjøper og selger.

Vibeke underviser i faget og har juridisk utdannelse fra UiO

Lurer du på noe om faget så tak kontakt med avdelingsleder Cecilie Borge Hammer,
Cecilie.hammer@frogn.vgs.no

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/rettslare-1/ul/v.st/v.rtl1z01?program=v.st 

Er du interessert i hvordan vi løser ulike rettsspørsmål i dagliglivet?

Rettslære (juss) handler i korthet om hvordan lover og regler virker i et demokratisk samfunn. Du lærer å finne frem til rettsspørsmål i en sak, tolke lovene, argumentere for og mot ulike løsninger og til slutt komme til en konklusjon i saken. Denne metoden er ikke bare nyttig i faget rettslære, men har også nytteverdi i dagliglivet ellers som elev, student, ansatt i en butikk eller på andre områder i privatlivet. Kanskje du til og med har lyst å studere rettsvitenskap eller utdanne deg til politi på politihøyskolen? Da kan rettslære fra videregående skole ha stor nytteverdi for deg!

På mange måter er rettslære et praktisk fag siden de fleste oppgavene handler om å løse ulike rettsspørsmål fra hverdagen. Men faget er også et teoretisk fag siden du må lære deg teorien med fagbegreper først for å løse rettsspørsmål. Rettslære består av to programfag: Rettslære 1 og rettslære 2. Fagene kan velges uavhengig av hverandre. Begge fagene er 5-timers fag.

Rettslære 1 har mest fokus på det muntlige. Du kan komme opp i muntlig eksamen. Hovedområdene er strafferett, familie- og arverett og arbeids- og likestillingsrett. Her får du svar på mange interessante og hverdagslige spørsmål. Er det ulovlig for en 17-åring å gå langs veien med en pose øl? Hvordan skal verdiene (bil og leilighet) fordeles i forbindelse med et skillsmisseoppgjør? Hvilke arbeidsavtaler kan en 15-åring inngå? Kan du som sjåfør kjøre for fort, hvis en person i passasjersetet er hardt skadet og det haster å komme seg til sykehuset?

Rettslære 2 har mest fokus på det skriftlige. Du kan komme opp i skriftlig eller muntlig eksamen. Hovedområdene er erstatningsrett, avtalerett og kjøpsrett. Hvor lang reklamasjonsfrist har du hvis din nye I-phone 8 ikke virker? Har du krav på et par nye støvletter, hvis den ene hælen faller av etter to uker? Kan en gutt på 14 år bli erstatningsansvarlig for å ha sparket fotballen inn i stuevinduet til naboen så det knuser? Hvor lang angrerett har du ved kjøp av klær på nettet?

Undervisningen foregår stort sett ved presentasjon av fagstoff, oppgaver, rollespill, gruppearbeid, film med etterarbeid og muntlige presentasjoner av case. Vi har også en ukentlig elevpresentasjon av en nyhetssak som handler om juss. I rettslære 1 drar vi blant annet på ekskursjon til Follo tingrett for å overvære en rettssak, vi får besøk av en student fra politihøyskolen i undervisningen og vi gjennomfører et større rollespill, hvor vi simulerer en straffesak. Vi tester også ut en promillebrille for å se hvordan reaksjonsevnen gradvis svekkes ved økende promille. I rettslære 2 drar vi på ekskursjon til Oslo med omvisning i Høyesterett og besøker normalt et advokatkontor. Vi gjennomfører et større rollespill i kjøpsretten, hvor vi simulerer en konflikt mellom kjøper og selger.

Vibeke underviser i faget og har juridisk utdannelse fra UiO

Lurer du på noe om faget så tak kontakt med avdelingsleder Cecilie Borge Hammer,
Cecilie.hammer@frogn.vgs.no

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/rettslare-1/ul/v.st/v.rtl1z01?program=v.st 

Læreplan for Økonomistyring - Idrettsfag | vilbli.no

Hovedområdet dreier seg om å føre og avslutte regnskap, beregne og analysere nøkkeltall, sette opp kalkyler, budsjetter og foreta budsjettkontroll. Det handler om sentrale begreper og sammenhenger knyttet til resultat- og balanseberegning, og hvordan bedriftens regnskap settes opp etter gjeldende regelverk. Bruk av digitale verktøy er sentralt. Kildebruk og kildekritikk inngår i hovedområdet.

Målet er at eleven skal kunne:
  • bruke digitale verktøy i økonomiske beregninger
  • innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte
  • føre og avslutte regnskap for ulike forretningstilfeller i handels- og servicebedrifter og foreta årsoppgjørsdisposisjoner i samsvar med gjeldende regelverk
  • utarbeide resultat- og balanserapporter for småforetak i samsvar med gjeldende regelverk
  • beregne aktuelle nøkkeltall
  • vurdere lønnsomhet, likviditet og finansiering
  • utarbeide produktkalkyler for handels- og servicebedrifter og begrunne valg av metode
  • forklare hvordan budsjettering inngår i økonomistyringen
  • utarbeide og vurdere resultat- og likviditetsbudsjett for handels- og servicebedrifter
  • foreta budsjettkontroll og vurdere avvik
  • gjøre rede for hvordan profesjonelle administrative IKT-baserte verktøy kan brukes i økonomistyringen

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/okonomistyring/ul/v.st/v.nok2z01?program=v.st 

Denne delen av bedriftsøkonomi er mer teoretisk. Her går vi nærmere inn på tallene i regnskapet og analyserer disse. Du lærer hvordan bedriften skal tilpasse seg best mulig i markedet.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/okonomi-og-ledelse/ul/v.st/v.nok2z02?program=v.st 

Går du med en grunder i magen?
Vil du lære mer om å starte din egen bedrift?
Kunne du tenke deg å jobbe internasjonalt?

Velger du dette faget, lærer du om hvordan en virksomhet etableres, drives og utvikles. Vi jobber med ulike metoder for idé- og kreativitetsutvikling. Du vil etablere din egen ungdomsbedrift og jobbe praktisk med andre metoder som skaper sammenheng mellom teori og praksis i opplæringen. I dette faget jobber vi tett med næringslivet og Ungt Entreprenørskap. Du får også kompetanse om internasjonale markedsmuligheter og Norges rolle i internasjonal økonomi. Du starter med Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 på vg2 og kan fordype deg i faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 på vg3.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/entreprenorskap-og-bedriftsutvikling-1/ul/v.st/v.ent1z01 

Går du med en grunder i magen?
Vil du lære mer om å starte din egen bedrift?
Kunne du tenke deg å jobbe internasjonalt?

Velger du dette faget, lærer du om hvordan en virksomhet etableres, drives og utvikles. Vi jobber med ulike metoder for idé- og kreativitetsutvikling. Du vil etablere din egen ungdomsbedrift og jobbe praktisk med andre metoder som skaper sammenheng mellom teori og praksis i opplæringen. I dette faget jobber vi tett med næringslivet og Ungt Entreprenørskap. Du får også kompetanse om internasjonale markedsmuligheter og Norges rolle i internasjonal økonomi. Du starter med Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 på vg2 og kan fordype deg i faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 på vg3.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/entreprenorskap-og-bedriftsutvikling-2/ul/v.st/v.ent1z02 

Kunne du tenke deg en fremtid innenfor markedsføring, salg, reklame eller produktledelse? Vet du hva kjente selskaper som Tine, Nike, Ulstein, IKEA, airbnb og andre gjør for å styrke sin posisjon i markedet og oppnå gode økonomiske resultater? Syns du det er spennende å vite mer om hvordan mennesker jobber sammen i team, hvordan vi kan spille hverandre gode og hvorfor bedrifter som Flytoget gang på gang scorer høyt på kundetilfredshetsundersøkelser?

Markedsføring gjør at bedrifter skiller seg ut fra hverandre og gir oss som forbrukere muligheten til å velge det produktet som passer best for oss. For bedriften gjør markedsføringen at de er sikre på å nå sin valgte målgruppe med riktige virkemidler, gjennom ulike kanaler som sosiale medier, radio, TV, postere og ulike trykksaker.

Vil du studere videre innenfor økonomiske fag er Markedsføring og ledelse for eksempel i kombinasjon med Økonomistyring, Økonomi og Ledelse eller Entreprenørskap et svært godt valg. Dette vil gjøre deg godt forberedt for studier på Handelshøyskolen, BI, NMBU, UiO og andre lignende studiesteder med fokus innen økonomiske fag.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/markedsforing-og-ledelse-1/ul/v.st/v.mfl1z01 

Kunne du tenke deg en fremtid innenfor markedsføring, salg, reklame eller produktledelse? Vet du hva kjente selskaper som Tine, Nike, Ulstein, IKEA, airbnb og andre gjør for å styrke sin posisjon i markedet og oppnå gode økonomiske resultater? Syns du det er spennende å vite mer om hvordan mennesker jobber sammen i team, hvordan vi kan spille hverandre gode og hvorfor bedrifter som Flytoget gang på gang scorer høyt på kundetilfredshetsundersøkelser?

Markedsføring gjør at bedrifter skiller seg ut fra hverandre og gir oss som forbrukere muligheten til å velge det produktet som passer best for oss. For bedriften gjør markedsføringen at de er sikre på å nå sin valgte målgruppe med riktige virkemidler, gjennom ulike kanaler som sosiale medier, radio, TV, postere og ulike trykksaker.

Vil du studere videre innenfor økonomiske fag er Markedsføring og ledelse for eksempel i kombinasjon med Økonomistyring, Økonomi og Ledelse eller Entreprenørskap et svært godt valg. Dette vil gjøre deg godt forberedt for studier på Handelshøyskolen, BI, NMBU, UiO og andre lignende studiesteder med fokus innen økonomiske fag.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/markedsforing-og-ledelse-2/ul/v.st/v.mfl1z02 

Er du nysgjerrig og interessert i å finne ut hvorfor mennesker opplever, føler, tenker og handler slik de gjør? Psykologi er vitenskapen som handler om å forstå menneskets mentale prosesser og atferd.

I psykologi 1 studerer vi grunnteoriene som danner grunnlaget for forståelse av psykologi som fag.

Psykologiens historie og utvikling, handler om hvordan psykologien har utviklet seg fra Antikkens «læren om sjelen» til å bli «studiet av bevissthet, opplevelser og atferd» i anvendt psykologi

Utviklingspsykologi, handler om psykologisk utvikling fra unnfangelse til død. Her lærer vi om ulike utviklingsteorier og betydningen av arv og miljø. Hvordan personlighet utvikles, som i sin tur er med på å skape holdninger og verdier.

Et annet spennende tema er hvordan ulike psykologiske faktorer hemmer eller fremmer læring. Vi utforske spennende læringsstrategier

I Psykologiens biologiske grunnlag prøver vi å forstå hvordan biologiske forhold påvirker menneskets opplevelse av seg selv og omgivelsene. Hvordan nerve- og hormonsystemet er relatert til bevissthet og atferd.

Hva påvirker vår helsetilstand, og hvordan påvirkes psykisk helse av den tiden vi lever i? Hvordan kan vi best mulig fremma menneskets psykiske helse

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen i faget

Velkommen til et spennende programfag!

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/psykologi-1/ul/v.st/v.psy1z01?program=v.st 

Faget består i hovedsak av fire hovedområder som vi jobber med i løpet av to semester: Psykologien i dag, sosialpsykologi, kommunikasjon og helsepsykologi

I faget psykologi 2 lærer får vi et oversiktsbilde av psykologien i dag, og hvilke bruksområder psykologisk kunnskap brukes i samfunnet.

 

Det blir stadig viktigere å kunne fungere i team og å pleie mange forskjellige typer sosiale bånd. Gjennom kunnskap om sosialpsykologi får vi lære mer om individet som en del av det sosiale fellesskapet. Hva som skjer når man samles i en gruppe, hvilke roller som fylles, hvordan man utvikler sosial kompetanse, ledelse og maktbruk er sentrale emner innenfor sosialpsykologien.

 

Evnen til å kommunisere med andre, både digitalt og ansikt til ansikt, er en viktig del av vår hverdag. Det kan dreie seg om kommunikasjon i vennegjengen eller på tvers av kulturer og land.

 

Kunnskap om psykiske vansker og lidelser, samt hvordan disse diagnostiseres og behandles, er i vårt samfunn svært aktuelt. Mange opplever mye press og stress, og kunnskap om disse emnene fra helsepsykologien gjør oss bedre rustet til å forstå oss selv, og kanskje også hjelpe noen du er glad i.

 

Faget psykologi 2 krever ikke forkunnskap ved å ha gjennomført psykologi 1, men da dette er innenfor samme fagområde vil man kunne kjenne igjen flere emner og teorier. Derfor vil det være en fordel, men ikke et krav.

 

Elevene kan trekkes opp til enten muntlig eller skriftlig eksamen i faget, og det fordrer dermed et bredt spekter av undervisningsformer og vurderingsformer i løpet av året, for å gjøre elevene rustet mot eksamen.

 

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/psykologi-2/ul/v.st/v.psy1z02?program=v.st 

Er du glad i å se film, eller kanskje til og med lage egne filmer? Er du interessert i Internett og ønsker å lære mer om ulike medier og hvilken rolle de har i samfunnet? Ønsker du både å være kreativ og drøfte, diskutere og vurdere ulike medier, da er dette faget det riktige for deg. Sammen med engasjerte lærere og medelever vil du lage filmer og radioprogram, skrive artikler og ta bilder. Vi skal jobbe med verbale og visuelle tekster, analysere bilder og få innspill fra kunst og kultur på ulike arenaer. Sentralt i dette faget er medieutvikling, ulike uttrykksformer og medium, individ og samfunn. Er du interessert i et kreativt og annerledes fag, da velger du medie- og informasjonskunnskap!
Medie- og informasjonskunnskap 1 (Vg2, 5 timer i uka) og Medie- og informasjonskunnskap 2 (Vg3, 5 timer i uka) bygger på hverandre.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/medie-og-informasjonskunnskap-1/ul/v.st/v.min1z01?program=v.st 

Er du glad i å se film, eller kanskje til og med lage egne filmer? Er du interessert i Internett og ønsker å lære mer om ulike medier og hvilken rolle de har i samfunnet? Ønsker du både å være kreativ og drøfte, diskutere og vurdere ulike medier, da er dette faget det riktige for deg. Sammen med engasjerte lærere og medelever vil du lage filmer og radioprogram, skrive artikler og ta bilder. Vi skal jobbe med verbale og visuelle tekster, analysere bilder og få innspill fra kunst og kultur på ulike arenaer. Sentralt i dette faget er medieutvikling, ulike uttrykksformer og medium, individ og samfunn. Er du interessert i et kreativt og annerledes fag, da velger du medie- og informasjonskunnskap!
Medie- og informasjonskunnskap 1 (Vg2, 5 timer i uka) og Medie- og informasjonskunnskap 2 (Vg3, 5 timer i uka) bygger på hverandre.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/medie-og-informasjonskunnskap-2/ul/v.st/v.min1z02?program=v.st 

Hvordan fungerer egentlig alt det vi i dag bruker og tar for gitt? Er det magi, eller er det faktisk en teknologi som vi kan forstå og utvikle videre? Hvordan behandler vi tekst, bilder, lyd, musikk og video i en digital verden? Hvorfor gjør PC'er, mp3-spillere, mobiltelefoner og andre «dingser» stort sett det vi vil? Hvilken innvirkning har teknologien hatt på våre liv? Programfaget i Informasjonsteknologi vil prøve å gi svaret på noen av disse spørsmålene. Programfaget informasjonsteknologi er et realfag, men det har også sterke koblinger til mediefag, samfunnsfag, økonomi, språkfag og formgivingsfag. Emnene i Informasjonsteknologi 1 er: Digital samtid, databaser, nettverk og multimedier. I Vg3 kan du videre velge Informasjonsteknologi 2.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/informasjonsteknologi-1/ul/v.st/v.inf1z01?program=v.st 

Informasjonsteknologi 2 kan tas selv om du ikke har tatt informasjonsteknologi 1. Emnene som behandles i faget er: Planlegging og dokumentasjon, programmering og multimedieutvikling.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/informasjonsteknologi-2/ul/v.st/v.inf1z02?program=v.st 

Alt i naturen består av stoffer – også alt som lever. Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er oppbygd på mikronivå, og forklarer på dette grunnlaget stoffenes egenskaper og reaksjoner. Utviklingen av kjemisk viten skjer i en vekselvirkning mellom eksperimenter og teori. Vekselvirkningen avspeiles i programfaget kjemi, der planlegging og gjennomføring av forsøk og vurdering av resultater er sentralt. Emnene i Kjemi 1 er: Språk og modeller i kjemi, metoder og forsøk, vannkjemi, syrer og baser og organisk kjemi. I Vg3 kan du ta Kjemi 2 som bygger på Kjemi 1.

Kjemi 2 bygger på kjemi 1 og tar for seg emnene: Forskning, analyse, organisk kjemi, redoksreaksjoner og materialer.

Biologi er et naturvitenskaplig fag som tar sikte på å forklare alle sider av den levende naturen. Alt fra det forunderlige som skjer på mikronivå i cellenes indre, til det veltilpassede samspillet i økosystemene på jordkloden vår er dekkes av faget biologi. Mange oppdagelser fra biologisk grunn-forskning finner praktiske anvendelser i naturforvaltning, i medisin, jordbruk, skogbruk, oppdretts-næring og fiske. Emnene som omhandles i Biologi 1er: forskning, cellebiologi, fysiologi, funksjon og tilpasning og biologisk mangfold. I Vg 3 kan du ta Biologi 2.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/biologi-1/ul/v.st/v.bio1z01 

Biologi 2 kan tas selv om du ikke har tatt biologi 1. Emnene som behandles i faget er: Forskning, energiomsetning, genetikk, bioteknologi, økologi og evolusjon.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/biologi-2/ul/v.st/v.bio1z02 

Hvor fort må vi kjøre i en tivoli-loop for å unngå at vognene faller ned? Hvordan kan vi se bilder fra det indre av kroppen? Hva er stjerner?Kan vi finne nye energikilder som er mer varige?Går det an å forutsi jordskjelv? Dette kan du få svar på hvis du velger fysikk. Fysikk handler om å studere, bekrefte, observere og prøve å beskrive fenomener og sammenhenger i naturen som ikke er levende. Emnene som dekkes i Fysikk 1 er: Naturfaglig arbeidsmetode, kraft og bevegelse, termofysikk elektrisitet, bølger, astrofysikk, atom- og kjernefysikk og teknologi. I Vg3 kan du velge Fysikk 2.For å velge fysikk må du ha realfagsmatematikk.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/fysikk-1/ul/v.st/v.fys1z01 

Fysikk 2 bygger på fysikk 1 og tar for seg emnene: Kraft og bevegelse i to dimensjoner, gravitasjonsfelt, elektriske felt og magnetiske felt, induksjon, elektromagnetisme, kvantefysikk og relativitetsteorien.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/fysikk-2/ul/v.st/v.fys1z02 

Matematikk for realfag gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Du vil få en innføring i logisk og analytisk tankegang med vekt på matematisk argumentasjon og framstillingsform, samtidig som du gjennom anvendelse får trening i sentrale metoder. Emnene i realfagsmatematikk1 er: vektorer 2D, algebra, geometri, funksjoner, derivasjon og sannsynlighet. Du kan fortsette med realfagsmatematikk 2 på Vg3.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/matematikk-r1/ul/v.st/v.mat3z01 

Realfagsmatematikk 2 bygger på realfagsmatematikk 1 og tar for seg emnene: Vektorer 3D, trigonometri, integrasjon, rekker og differensiallikninger.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/matematikk-r2/ul/v.st/v.mat3z02 

Programfaget gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder. I dette faget vil du få anledning til å uttrykke praktiske problemer og fenomener fra virkeligheten i et matematisk formelspråk og deretter behandle dem ved hjelp av matematiske metoder. Disse ferdighetene vi gi deg en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. Emnene i samfunnsfagmatematikk 1 er: Algebra, likninger, sannsynlighet, funksjoner, derivasjon og optimering. Du kan fortsette med samfunnsfagsmatematikk 2På mange studier vil S1 og S2 likestilles med R1.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/matematikk-s1/ul/v.st/v.mat4z01 

Samfunnsfagmatematikk 2 bygger på samfunnsfagmatematikk1 og tar for seg emnene: Rekker, likningssett, derivasjon, sannsynlighet og modellering.

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/matematikk-s2/ul/v.st/v.mat4z02